Foredrag på konferansen "Fiberoptikk 2001", Trondheim 5. - 7. november 2001 - av professor Kjell Bløtekjær

Innledning

Fiberoptikken har hatt en fantastisk historie. Gang på gang har utviklingen nådd en slags metning, for så å skyte rivende fart etter en ny idé eller ny oppdagelse som næmest har forårsaket et paradigmeskifte.

Figur 1

Figur 1 gjengir et lysark som vi brukte da vi midt på 70-tallet holdt foredrag og misjonerte for fiberoptikken. Regeneratoravstander er avsatt vertikalt, og datarate horisontalt, begge på logaritmisk skala. De nesten horisontale linjene viser begrensninger som skyldes svekkingen i fibrene, mens de steilt fallende linjene representerer begrensninger på grunn av dispersjon. De mange linjene avspeiler forskjellige antakelser om systemparametre, som vi ikke skal gå inn på. La meg tilføye at da dette lysarket ble brukt, så representerte flere av disse linjene framtidsvyer som langt fra var realisert.

Figur 2

På figur 2 viser de tynne linjene noen av de samme linjene som figur 1, mens de tykke representerer dagens situasjon. Det er en ganske formidabel forskjell. Og hvis vi aksepterer fiberforsterkere som en del av transmisjonslinjen, kan de horisontale linjene flyttes ut til uendelig, og hvis vi tillater solitoner eller dispersjonskompensasjon, kan også dispersjonsbegrensningen flyttes tilnæmet til uendelig (En gang rundt jorda regner jeg som uendelig). Jeg vil konsentrere meg mest om den tidlige historien, da jeg antar at de fleste her er mindre kjent med den enn med den nyere utviklingen.