Vinnerbidraget til Teknisk ukeblads essaykonkurranse.

Einar Aas har skrevet dette tenkte "brevet" til forfatterens oldebarn i 2050, kalt Proxyz – nytt talogram:

Kjære Erik…

Nå sitter oldefar her og mimrer. Jeg hadde jo lovet å gi deg mine tilbakeblikk til messayet ditt om utviklingen i Norge de siste 50 år. Sender deg også noen elektroniske klipp fra egne opptak. Litt av en oppgave du har fått; NTNU har tydeligvis skrudd opp opptakskravet til MM-studiet igjen!

Det er over midnatt år 2050. For å komme i gang, morer jeg meg med å "lese" vinnerbidraget til Teknisk Ukeblads essay-konkurranse om Norge i 2050. Som du vet, betyr lese nå at du velger oppleser på din PA. Jeg valgte oldemors stemme i dag, selv om hun sikkert ville ha mislikt emnet. Våre PA-er er jo glimrende på den måten at vi kan velge oppleser, tempo og patos for enhver tekst.

Jeg har lagret mange stemmer, slik at de kan brukes til naturtro talesyntese. Med patos innstilt på "norsk TV-teater anno 1980" ble essaylesingen både fornøyelig og vemodig. Men denne lesingen gir meg også et godt fundament for mitt neste prosjekt, nemlig et bidrag til Teknisk Ukemedias nye messay-konkurranse: En virtuell reise til år 2100.

Det slår meg at ett utsagn om futurister fortsatt er gyldig; de underestimerer hvor raskt teknologien virkelig utvikler seg, og de overvurderer den virkningen dette har på vårt samfunn. Sigrid Undsets ord "Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager" kan, kanskje litt naivt, illustrere samfunnets langsomme endring. Til tross for den senere utviklingen innen genteknologi er mennesket genetisk sett fortsatt tilpasset steinalderen. Jeg vet at mange unge har tatt i bruk flere nanosystemer for direkte nevral kommunikasjon med maskiner, men jeg tror ikke at dette gir fundamentale endringer i menneskelig adferd.

Datakraft

Du abonnerer selv på datakraft, men er du klar over den fantastiske utviklingen som har skjedd siden år 2000? Da spådde man at datakraften skulle øke med en faktor på 100 millioner – og enhetsprisen skulle bli 10.000 ganger lavere i faste kroner. Mikroelektronikkutviklingen hadde vært eksponensiell med hensyn til datakraft, lagerstørrelse og pris pr. transistor helt siden 1960-tallet. Selv om prognosemakerne inkluderte både fysiske, teknologiske og designmessige innovasjoner, kunne de selvsagt ikke forutse dagens utnyttelse av molekylærmaskinen.

Dessuten ble spådommen om 100 millioner ganger mer datakraft og lagerplass på et volum lik et armbåndsur en realitet allerede i år 2030. Ironisk nok var det halvlederindustriens egne "veikart" for teknologiutviklingen, en generalisering av Moores lov om fordobling hver 18 måned, som ansporet konkurrentene Newtel og To-2050 til å overgå prediksjonene.

Et annet spørsmål er hva vi har brukt all datakraften til. Du kjenner godt til underholdningsteknologien, med firedimensjonale gjengivelser av film, spill, lek, drama, virtuelle band og familiesammenkomster. Den samme teknologien brukes i næringslivet. Før i tiden brukte vi fryktelig mye tid og energi til å fly til møter.

Datakraften vi nå har tilgjengelig, har gitt oss virtuell modellbygging, animasjoner, 4D-simuleringer i storskala og syntese. Dette kalles computational engineering. I tillegg til den enorme økningen i rå datakraft greide matematikerne å effektivisere fundamentale algoritmer med en faktor på 1000. Spesielt har utviklingen innen molokylærbiologi vært dramatisk. Kombinasjonen av elektronisk måling på atomnivå, superdatakraft anvendt på å kartlegge virkelige organiske molekyler, og ikke minst storskalasimulering av utviklingen av levende organismer på mikro- og makronivå, har praktisk talt lukket gapet mellom mikro- og makrobiologi. Jeg er selvsagt opptatt av framgangen i økt levetid, men jeg har etiske kvaler når det gjelder utsikten til å møte mine tipptippoldebarn i levende live..

Den andre bruken av datakraft har vært innenfor lærende systemer. Kunnskapsbaserte systemer ble virkelig nyttige da forskerne sluttet å programmere dem, gikk over til å utvikle enkle læringsalgoritmer lot maskinene lære selv ved prøving og feiling i det miljøet de skal jobbe. Min stedfortreder Proxyz er et glimrende eksempel på dette.

Miniatyrisering og kommunikasjon

Mikroelektronikk og mikrosystemer er for lengst erstattet av virkelig småtteri som kalles nanoelektronikk og nanosystemer. Alle mine apparater har egne prosessorer; så små at de forsvinner inn i produktemballasjen og i veggene. Takket være den nye plastdisplay-teknologien kan jeg over alt opprette en skjerm etter behov, enten det nå er den sammenrullede på innerlomma eller det er ved trådløs søking på en vegg – for å sjekke om den har kamuflert en skjerm jeg kan allokere.

Den gamle, skjemmende parabolen er heldigvis erstattet av flatpanelantenner og glir ubemerket inn i veggkonstruksjonen ved siden av solcellepanelplatene. Den trådløse kommunikasjonen innomhus gjør dagliglivet enklere. Sømløs kombinering av radio, infrarød og akustisk kommunikasjon utgjør husnettet. Med fiberoptisk kabel inn til huset er mine kommunikasjons- og underholdnings-behov løst for lengst. 100 Tb/s gir meg liv på skjermen idet jeg har sagt Casablanca. Tellerskrittene koster for øvrig det samme som i 2000, men kapasiteten er jo noe annet enn 19.200 b/s. Telefoni, radiokringkasting, televisjon og datakommunikasjon blir selvsagt fremmedord for deg, som bare kjenner Nettet.

Stedfortrederen

Takket være de nye kommunikasjons-standardene kan jeg la min stedfortreder Proxyz ta seg av det meste. Jeg har kvittet meg med alt gammelt elektronisk junk og bruker bare PA-en og Nettet. Jeg lar faktisk Proxyz gjøre mest mulig mens jeg dyrker mine hobber; hagebruk og multimediaproduksjoner. Proxyz vet hva jeg liker og spør om den er i tvil.

Når jeg blir lei av Proxyz´ selskap, sender jeg den til robotrommet – der den kan jobbe til jeg ber den komme og lese mer fra Ibsen for meg. Jeg vet at du smiler litt overbærende av min pasjon for den gamle mester. Greit nok. Men jeg kan selv velge skuespillerne og dramaturgien på min PA Conditioner. Min egen hobbyversjon av Når vi døde vågner skal jeg vise i 100+-klubben lørdag. Det blir en surrealistisk parafrase over billedhogger Rubek, modellen Irene og portretterte skulpturer. Det nye 4D-programmet fra NanoSoft gjør det lett å gestalte skulpturene som mennesker og menneskene som skulpturer –med mange transformasjoner mellom de levende og det døde. Jeg leker med spørsmålet Å være, eller ikke være. Kropp- og tale-syntesepakken, med biblioteket over alle norske skuespillere de sisteett hundre årene, gjør det teknisk enkelt å regissere skuespillet etter min idé. – Vi får se om det fungerer.

Mikrokamera og nanofly

Det Orwellske Storebror ser deg er snudd på hodet med de nye mikrovideokameraene. Jeg ville ikke ha greid å holde styr på alle mine 100 kamera uten Proxyz. Epleslang er ikke akkurat stor kriminalitet, men med kameraene og Proxyz som kan geleide knektene vekk, kan jeg selv nyte fruktene av mitt arbeid.

Vi er dessverre blitt en nasjon av voyeurer, og mange vil sniktitte litt på en Storebror i politikk eller media. Jeg håper myndighetene forbyr disse autonome nanoflyene med mikrokamera og trådløs digital bildeoverføring til eieren. Jeg skjønner ikke fornøyelsen ved å la et slikt fly oppspore en eller annen kjendis for så å videofilme henne.

Den gamle bølgen

Det paradoksale i at levealderen steg – samtidig som pensjonsalderen sank – måtte ende i økonomisk ruin. Pensjonsalderen steg til 87 år. Summen av økt velferd, sunnere kosthold, medisinske framskritt og genteknologiske gjennombrudd ga oss minst 30 leveår ekstra.

Selv fikk jeg nettopp injisert den nye blodårerenseren, et fantastisk miniatyrfartøy som manøvrerer seg gjennom årene og fjerner avleiringer. Som pensjonist jobber jeg ennå litt for Det virtuelle historiske IKT-museet. Min jobb med å programmere agenter, som henter multimediale objekter på Nettet, er så fascinerende at jeg ikke vil slutte riktig ennå. Før het vi bare de eldre. Nå har vi fått kategoriene: de unge eldre, de eldre, de gamle og oldingene – hver kategori i kombinasjon med klasse for mental og fysisk tilstand.

Ja, det lyder unektelig byråkratisk, men det gir god individuell omsorg. Ikke minst takket være prosjektet IKT og eldre som teknologirådet iverksatte i 2000, er Norge i dag et foregangsland både når det gjelder å utnytte den eldre hjernekraftressursen og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i omsorgsabeid og kommunikasjon med familie og venner.

Forresten, du husker vel at jeg blir 107 år i mars? Da drar vi på fjelltur!

Alt går i sirkler

Det er rart å tenke på at i år 2000 var global oppvarming et hett tema. Nå pumper vi CO₂ opp fra reservoarene, brenner skoger og utvinner jordvarme for å redusere den globale nedkjølingen. Årsaken sies å være at solflekkaktiviteten, som har kaotisk oppførsel, har avtatt dramatisk de siste 15 årene. Den nye lille istiden kan vare i 50 år, spår klimaforskerne. Ja, ja, de har jo tatt feil før…

Jeg har ikke mer å si i natt. Men bare spør i vei. Kanskje har Goethe rett: "Menneskeheten går uavlatelig frem, menneskene forblir alltid de samme".