NRK og Schrödingers katt har besøkt vår MBE lab (Molecular Beam Epitaxy) og fått se hvordan grafén kan erstatte silisium i neste generasjons elektronikk.

Se innslaget på NRK

CrayoNano AS introduces a hybrid material with unique properties.
This is obtained by growing semiconductor nanowires on graphene.

Ilangko Balasingham
Foto: Camilla Wernersen/NRKIlangko Balasingham ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus jobber med å utvikle neste generasjons kamerapille. Det nye er at den skal bruke trådløst ultrabredbånd som har så stor båndbredde at live video kan overføres med høy kvalitet.

Kamerapiller kan brukes til diagnostikk for å se etter blødninger eller kreft. En av fordelene er at de gir tilgang til tynntarmen som ikke nås ved hjelp av skopiundersøkelser der man går inn med slanger via svelg eller endetarm. Pillen kommer ut igjen med avføringen etter åtte timer.

Les mer om prosjektet hos Norsk forskningsråd, Oslo Universitetssykehus og NRK.

I forbindelse med årets TV-aksjon til Norsk Folkehjelps arbeid for minerydding har professor Einar Aas har skrevet en kronikk i Adresseavisen, Minerydding med teknologi, hvor han skriver om mulighetene teknologien gir oss på området, spesielt med produktene til 3D-radar.

Foto: NRK

NRK og Schödingers katt ser nærmere på hvordan blåmerker oppstår, og hvordan ny teknologi kan avsløre blåmerkets mørke hemmeligheter. Til å hjelpe seg med dette, har de fått assistanse fra førsteamanuensis Lise Lyngsnes Randeberg ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

Professor Emeritus Tor Erik Vigran"Professor Emeritus Asbjørn KrokstadBuilding Acoustics" av Professor Emeritus Tor Erik Vigran
For dem som vil vite mer om lyd og vibrasjoner i bygninger.

"Reflections on sound. In honour of Professor Emeritus Asbjørn Krokstad"
En samling foredrag fra akustikkseminaret som ble holdt i mai 2006 i forbindelse med Asbjørn Krogstads 75 års dag.

Artikkel av Bjørn B. Larsen publisert i Uke-Adressa 3.september 2006.
[pdf] ekstern lenke

Et sentralt poeng for å forstå datamaskinens universelle natur er å fatte dens mange forkledninger. En kan lage svært komplekse datamaskiner med høy ytelse, til en pris av et moderne sykehus, for å utforske universets opprinnelse. Eller en kan lage en bitteliten maskin til et par kroner for å styre vaskeprogrammene i en vaskemaskin. Datamaskinens materielle forutsetning er elektronikk, og transistoren er den grunnleggende byggeklossen i slike maskiner. Den teknologiske utviklingen styres av Moores lov, som sier at antall transistorer som kan integreres på en silisiumbrikke (microchip) dobles hver 18 måned.

Det er sporene etter Moores lov som er temaet i dette essayet (ekstern lenke)

Vinnerbidraget til Teknisk ukeblads essaykonkurranse.

Einar Aas har skrevet dette tenkte "brevet" til forfatterens oldebarn i 2050, kalt Proxyz – nytt talogram: