Hei familie og venner i Norge! (de av dere som ikke regner dere blant disse kan sende en mail til undertegnede med Unsubscribe i tittelfeltet, så skal dere ikke få tilsvarende informasjon i framtiden)
Nedenfor følger en mail jeg hadde tenkt å sende mandag morgen. Det tok imidlertid en god stund før jeg fikk bruker på dataanlegget her (jeg fikk det nå i dag torsdag). Det meste burde vel gjelde fortsatt likevel. Siden det har vi hatt "snøstorm" en dag, men alle kjører og sykler likevel. Jeg har også kommet igang på jobben. Mest med lesing og studering av hva de andre her holder på med ettersom jeg ikke har hatt datamaskin tilgjengelig. Det ser ut til å bli interessant. Tja, la oss forflytte oss tilbake i tid, til søndag kveld på en liten hybel i sentrum av Leuven:
Her kommer en første hilsen fra Belgia, søndag 10/1-99. Jeg ankom torsdag (7/1) i rute, etter å ha startet grytidlig fra Trondheim, 0640 flyet til Kjøben. Derfra videre med fly til Bryssel og tog hit til Leuven. Fremme klokken 1300. Dagens kommunikasjonsmidler er fantastiske, så lenge man ikke må innom Gardermoen ... I Leuven bar det rett opp til IMEC, der jeg skal forske nå i et halvt år. En egen sekretær har sørget for en hybel til meg, og hadde dessuten en rekke tips og anbefalinger å komme med sånn i starten. Absolutt bra organisert mottak av gjester. Dette har de gjort før. Jeg var også så vidt innom den avdelingen jeg skal være tilknyttet. De virket svært hyggelige. Jeg skal dele kontor med to andre, en kinesisk doktorgradsstudent og en ung ansatt på IMEC. Omtrent samme arbeidsforhold som på NTNU med andre ord.
Deretter kjørte lederen for avdelingen, Diederik Verkest, meg dit jeg skal bo. Hybelen er grei nok, men heller ikke mer. Kjøkken, "stue" og sovekrok er et rom, og så er det separat bad og do i tillegg. Helt kurant dersom jeg skulle ha vært her alene hele tiden, men jeg tror nok jeg vil kikke meg om etter noe litt større før Gøril kommer nedover i midten av februar (håper vi). Ellers har jeg kjøpt meg en liten "gettoblaster" og funnet P1 på AM båndet. Jeg hørte faktisk nitimen (mellom ti og elleve) for første gang på lenge i dag.
Som EØS nasjon er det greit å komme til Belgia for å jobbe. Jeg var innom rådhuset på fredag og "meldte meg". De tok navn og adresse, og sa at politiet kom til å besøke meg for å undersøke om jeg faktisk bodde der jeg sa. Deretter vil jeg bli invitert, som hun sa, til en ny samtale på rådhuset. Fredag ble ellers brukt til å handle inn det aller mest nødvendige. Hybelen var temmelig ribbet. Ikke kleshengere, ikke kaffetrakter, stekepannen var så bulkete at bare en liten flekk var nede på platen om gangen. Ikke er det TV eller telefon her heller. Det må jeg få installert, med mindre jeg snart flytter da. Den eneste pynten som er her er de bildene av Gøril jeg hadde med meg ...
Ja, jeg brukte selvsagt også fredagen til å se meg om i Leuven. Det er en riktig sjarmerende liten by, med masse trange gater og gamle fine hus. Størrelsen er omtrent som Trondheim vil jeg tro. Jeg anbefaler alle som har sjansen til å komme og besøke meg/oss her. Fredag kveld gikk jeg på den lokale pubben. Der var det mange veldig hyggelige Belgiere. De tok kontakt og snakket med meg med en gang, og spanderte så mange øl på meg at jeg hadde problemer med å gå hjem etterpå. Jeg har ikke helt skjønet drikkekulturen her. Det virker som du må sørge for å kjøpe deg en øl selv (og helst en til de andre) når du har drukket to tredeler av glasset, ellers spanderer noen på deg. Skummelt. Det kostet imidlertid ikke mer enn åtte kroner for et 0,25 glass, så dyrt blir det ikke uansett.
Det mest fornuftige framkomstmiddelet her nede er uten tvil sykkel. Det er relativt flatt, men brostein i de fleste gatene gjør det innimellom litt ubehagelig. Jeg har leid meg en sykkel fra et utleiebyrå tilknyttet universitetet i byen. De samler inn ymse sykkelvrak som er blitt stjålet og forlatt, og bygger dem om til sykler de leier ut. De ser ikke akkurat fine ut, men det er også en fordel, det er visst mye sykkeltyverier her. Prisen er det heller ikke noe å si på, 250 kroner for et halvt år! Også kryss i taket, alle bruker lykt etter mørkets frambrudd. Et eksempel til etterfølgelse i en annen by jeg vet om.
Lørdag var det mer handling på gang, og til kvelds laget jeg meg en biff (Belgisk blå?). Det var da jeg fant ut at jeg ikke hadde kjøpt salt og pepper. I dag har jeg faktisk tatt meg en joggetur. Temperatur og vær er omtrent som trøndersk høst. Litt over null, og varierende fra sol til regn på få timer. Nå har jeg planer om å ta kvelden relativt tidlig. Det skal bli spennende å gå på jobb på ordentlig i morgen. Det blir nok ganske mye jobbing, spesielt den første tiden. Lange kvelder alene i leiligheten frister ikke, og det blir helt sikkert mye å sette seg inn i.
Vel det får være alt for denne gang. Dersom noen vil sende svar, taes i mot med takk, så bruk fortrinnsvis den mailadressen jeg har på NTNU (pgk@fysel.ntnu.no), ikke den jeg har brukt herfra.
Optimistisk hilsen fra Belgia Per Gunnar
Ingen sendte mail i retur med Unsubscribe forrige gang, så følgelig er dere all fortsatt med (og noen nye også). For dere som eventuelt får panikk og lurer på hvor ofte han belgieren har planer om å belaste dere med Spam, kan jeg love at hyppigheten nok er litt over det gjennomsnittlige nå. En av grunnene til at jeg skriver er nemlig å informere om ny adresse og telefonnummer. Jobben er den samme som før, men privat er det nå:
Kareelveld 2/22
B-3000 LEUVEN
BELGIUM
Tel: +32 16 22 01 58 (fra tirsdag 2/2)
Som dere skjønner har jeg flyttet til en hyggeligere plass. Der er det også godt med overnattingsmuligheter for eventuelle besøkende. Det er en liten loftsleilighet, med kombinert stue/kjøkken, separat bad, og hems med stor og god seng. Litt lenger unna jobb, men fortsatt bare drøye 10 minutter med sykkel. Sentrum er også litt lenger unna, fem minutter ned og ti minutter opp, igjen pa sykkel. Oppverbakken er imidlertid bare god å ha når man kommer fra byen. Som jeg kanskje nevnte sist, er belgierene noen kløppere med kaker. Det lukter så godt når man går forbi bakerier (og dem er det mange av) at man bare må stoppe ... Bakken er nok derfor bare sund.
På jobbfronten skjer det mye interessant. Denne uken deltar jeg på et kurs om "C++ based Hardware Design of Complex Digital Systems", puh. Jeg kan komme med mer info for spesielt interesserte. Neste uke skal jeg begynne med den virkelige forskningen. Da bør den rene leseperioden være ferdig. Nok å gjøre fram til sommeren tror jeg!!!
Været er stadig så som så. Trøndersk klima har ingen ting å skjemmes av. Tåke og regn i helga, overskyet og grått for det meste ellers. Dessuten har jeg vært utsatt for min tøffeste forkjølelse på flere år. Slik går det når kroppen plutselig ikke får sin daglige dose tran mere. Det er også tydelig at det er enkelte der hjemme i Norge som forsøker å syke med ned så mye som mulig. Jeg får stadig mail som forteller hvor flott skiføret er, enten i Bymarka eller på hyttetur i Gudbrandsdalen. Fortsetter dere slik blir jeg nødt til å dra til Alpene for å få gått av meg den værste abstinensen.
Denne helgen ble brukt til flytting og innkjøp av ting som trengtes i den nye leiligheten. Forrige helg var jeg imidlertid ute med en gjeng fra IMEC. Her som i Norge starter livet klokken 2300. Den eneste forskjellen er at her er de ikke på vorspiel, de ligger hjemme og sover slik at de kan holde ut til tidlig på morgenen. Jeg trakk meg tilbake i tretiden, og er glad for det. Forkjølelsen min skyldes nok i alle fall delvis denne uteturen.
Tja det får være nok for denne gang. Ha det riktig bra alle sammen.
Groetjes (flamsk hilsen av noe slag) Per Gunnar
Her er jeg på nett igjen. Jeg har vært stille såpass lenge nå at de fleste vel har rukket å oppdatere spam-filtrene sine dersom de ikke ønsker denne mailen. Følgelig kjører jeg på med freidig mot.
Her i Leuven har det skjedd ganske så mye siden jeg skrev sist. Først og fremst har Gøril kommet nedover (samboeren min for de som ikke måtte vite det). Det er selvfølgelig veldig hyggelig. Takket være EØS avtalen kan hun søke arbeid i et annet europeisk land og likevel beholde arbeidsløshetstrygden fra Norge. Kjekt! Så langt har hun ikke funnet noe, men man vet jo aldri. I mellomtiden kommer jeg hjem til ferdig middag og nystrøkne skjorter hver dag... Nei da, jeg er ikke riktig så sjåvenistisk (håper jeg). Gøril trenger i alle fall ikke stryke skjorter (fordi jeg foretrekker dem krøllet).
Her om dagen var vi forresten på IKEA (!) og spiste svenske kjöttbullar. I tillegg kjøpte vi enkleste sort kombinert sofa og dobbeltseng, så nå er det bare å komme på besøk. For en gang skyld var jeg faktisk veldig glad for at IKEA leverer alt flatpakket. Transporten hjem gikk pr buss og sykkel, og det var ille nok å få med seg alt sammen i IKEA format.
På klimafronten begynner Belgia nå etterhvert å få en noe høyere stjerne. Fra midten av mars begynte det å minne om vår. Enkelte trær og busker har begynt å blomstre, hagene er fulle av påskeliljer og fuglene synger så det er en fryd. Vi er nok i alle fall en og en halv måned før Trondheim. Fortsatt har vi regnfulle dager (og det har vi vist hele året i følge informerte kilder), men innimellom er det også 20 grader og utepils. Gøril har funnet seg en fin liten park der hun sitter og strikker bunadsstrømper til meg. Hun begynner nesten å få litt farge i fjeset. Ja, det er forresten en ting jeg må nevne om klimaet. En periode i februar snødde det ganske mye, og da var det en av sjefene her som arrangerte skiutflukt! Vi kjørte en og en halv time til et område nær grensen mot Tyskland. Det ligger i 6-700 meters høyde og har flere steder der de har organisert oppkjøring av løyper og utleie av langrennski. Forholdene var helt prima. Perfekt nysnø og fire fem minusgrader. Slik er det imidlertid bare et lite antall helger i året. Artig var det like vel. Jeg hadde ikke akkurat forventet å gå på ski her nede.
Påsken planlegger vi å tilbringe i Amsterdam. Når vi først er her på kontinentet er det like greit å ta det helt ut og bytte skiene med tulipanblomstring. Belgierne har ikke fri mer enn andre påskedag, men jeg tar langfredag også. Siden jeg er protestant må jeg jo feire at det skjedde noe sørgelig en gang. Vi har ellers begynt en aldri så liten "bli kjent med Belgia" satsing. Forrige helg var vi i Brussel og så Grand Place (eller Grote Markt som vi flamsk talende sier) og Manneken Pis. The Atomium (Brussels Eiffel tårn) venter vi med til en eller annen teknologifrik (les Jan for de som kjenner ham) kommer på besøk. Neste helg har vi derfor planlagt å møte vårt Waterloo, kanskje treffer vi Napoleon også.
På jobbfronten går ting som forventet. Jeg sliter innimellom med såkalte midt-stipendiatperiode kriser, det vil si hva gjør jeg, hvorfor gjør jeg det, og hvorfor i helsike sitter jeg ikke heller på Eidsvoll og jobber med mer håndfaste problemer? I følge de som har gått stipendiatløpet før meg, er imidlertid dette ganske normalt. Jeg har heller ingen ting å klage på når det gjelder arbeidsforhold og oppfølging, så det skal nok gå i orden dette også. Jeg jobber med en problemstilling som de er svært interessert i her nede, og det er et bredt miljø med mange som jobber med tilgrensende problemer. Nå gjelder det bare for meg å være kreativ og oppfinnsom ... For de spesielt interesserte kan jeg si at fagfeltet mitt nå er estimering av krav til minnestørrelse ved design av systemer der datalagring og minneaksessering er dominerende for det totale areal og effektforbruk. Typiske eksempler innen denne kategorien er multimedia og nettverks produkter.
Da får dere ha det riktig så bra alle sammen. Jeg skal hilse fra Gøril til dere som kjenner henne. Det kan vel tenkes at hun også sender litt info til øst og vest på et tidspunkt. Vi har fått oss internetttilknytning her nede, så hun er på nett med sin ordinære epost adresse.
Groetjes
Per Gunnar
Hei alle sammen!
Ja, nå nærmer returen til Norge seg med stormskritt. Fredag 2. juli klokken 1945 setter vi oss på flyet til København, og dersom luftfartsverkene står oss bi er vi i Trondheim like før midnatt. Det skal bli godt! Oppholdet her har vært svært interessant og hyggelig, men det er rart med det, når du vet at ting går mot slutten ser du fram til å komme hjem.
Så til det som har hendt siden sist. Det er selvsagt en hel del, siden jeg har vært rimelig tyst siden 24. mars da tredjeinntrykket ble sendt ut. Det viktigste som skjedde etter det, var vel at Gøril fikk seg jobb som "hulp secretaress" her på IMEC. Ja, faktisk her i samme korridor som meg. De hadde hatt en stilling ubesatt en stund, og da de hørte at jeg hadde en samboer som søkte jobb, kalte de henne inn på intervju. Siden har hun vært her. En attest på tre måneders jobb i utlandet er sikkert ikke så dumt å ha med seg når hun skal søke jobb i Norge igjen. Faktisk har hun fått tilbud om jobb på andre hold også, gjennom Manpower og det lokale arbeidskontoret. Generelt var det mye enklere å få jobb enn vi hadde fryktet, selv helt uten kunnskaper i Flamsk.
Påsken i Amsterdam var meget trivelig. Været var ikke det helt store, men det gjorde bare at vi hadde mulighet til å være desto mer kulturelle. Det vil si masse museumsbesøk, alt fra Nattevakten til Van Gogh og Sex-museum. Ja, en tur i Red Light district og Anne Franks hus hørte selvsagt også med, i tillegg til kanaltur.
Vår studie av stedene omkring oss sluttet imidlertid ikke med påsketuren til Amsterdam. To uker senere kom Eli og Jan (venner fra Eidsvoll-tiden) på besøk, og da dro vi blant annet til Brugge. En utrolig trivelig by som har beholdt hus og gater svært intakt delvis helt fra middelalderen. Dette er et sted alle som har sjansen bør besøke. Gøril og jeg dro dit faktisk en gang til også, nærmere bestemt på Kristi Himmelfartsdag. Da har de nemlig en årviss tradisjon som også stammer fra middelalderen; et halvannen time langt historisk opptog som avsluttes med at de bærer en relikvie bestående av en flaske som skal inneholde dråper av Jesu' blod gjennom gatene. Masse fantastisk kostymer og påfunn i denne "Heilig-Bloedprocessie"! På returen fra Brugge stoppet vi i Gent. Vi traff ikke Trond Sollied, men fant også der en svært fin og gammel by. Flere byer i Belgia som vi har besøkt er: Antwerpen, Namur, Dinant, Knokke, Zeebrugge, Ostende, Waterloo, samt altså Leuven, Brussel, Brugge og Gent. Jeg vil tro Lille Marius ville fått godkjent på det. Delvis har vi sett disse stedene sammen med Thomas og Janice (min bror og svigerinne) og min mor og far. Generelt har det vært veldig hyggelig å få besøk.
Av andre opplevelser her i Flanderen, må selvsagt de store Dioksin og Cola skandalene nevnes. Det var periodevis relativt ekstremt, med tomme butikkhyller og paniske politikere. Alt som smakte av dyr som kunne ha spist fo'r basert på motorolje (!) ble trukket tilbake. Gøril var hjemme i Norge en snartur mens det pågikk som verst, og tok da med seg rådyr norsk kjøttdeig slik at vi kunne lage oss spaghetti. Det dummeste var likevel at da politikerne først begynte å gjøre noe (halvannen måned etter at de fikk vite om det) var all den giftige maten for lengst spist og fordøyd.
I går holdt vi et såkalt "farewell party" for vennen og kollegene her på IMEC. Dette er en veldig koselig tradisjon som for meg markerer slutten på et faglig meget interessant opphold. Jeg har nå kommet godt igang med arbeidet på doktorgraden (på tide vil sikkert mange si), og har brukt de siste dagene til å få overført nødvendig programvare og data slik at jeg kan fortsette arbeidet i Norge. Det vil nok også bli flere kortere besøk hit ned i resten av studietiden min. Det er ikke alt som kan diskuteres og ordnes over email.
Da tror jeg det viktigste er nevnt selv om noe sikkert også er glemt. Dere får ha det riktig bra alle sammen. Nå er det vel en sjanse for at vi sees snart.
Groetjes
Per Gunnar